Hvem krydret spansk mat?

Maurerne introduserte et kosthold rikt på nye og spennende smaker

Spanias nasjonalrett sies ofte å være paella, en velsmakende risrett som har en rik gyllen farge, takket være tilsetningen av safran. Imidlertid ble mange ingredienser som vi tenker på som typisk spanske introdusert av maurerne hundrevis av år siden.

Når vi ser på den mauriske påvirkningen på spansk mat, la oss først begynne med urter og krydder de brakte til Spania. Maurerne introduserte et kosthold rikt på nye og spennende smaker. Mynte ble en populær ingrediens og ble brukt mye i tilberedningen av kjøtt.

Kjømin, kanel, muskat, sesam, koriander og anis ble alle en del av daglig forberedelse av søtsaker, brød, drikker og kjøtt med rispudding servert med kanel som et klassisk eksempel. Imidlertid ble dronningen av alle krydder – safran – også introdusert av maurerne og regjerer fortsatt suverent for smakssetting og farge, spesielt i risretter

Ris faktisk er en annen introduksjon fra andre siden av stredet og vokste snart i popularitet fra en luksusmat til et daglig måltid.  Paella er faktisk av grunnleggende arabisk opprinnelse, selv om vi assosierer den med Valencia heller enn Andalucia siden maurerne plantet ris i dette området. Ris dyrkes fortsatt i Pego og Albufera, nær Valencia, samt lenger sør i Murcia.

Det er ingen paellaretter som er fullstendige uten safran og noen av de mange forskjellige typer grønnsaker som maurerne introduserte - gulrøtter, artisjokker, aubergine, spinat og squash.  Gode solide linsebaserte retter var også et velkomment tilskudd. Sitrusfrukter som sitroner, appelsiner og aprikoser ble også dyrket av maurerne i Spania.  

Maurerne introduserte også nye teknikker for matlaging som å sylte fisk i eddikløsninger.  Saltbakt fisk var enda en annen islamsk tradisjon adoptert av spanjolene og det var maurerne som introduserte konseptet med treretters måltid på sosiale sammenkomster. 

Med tanke på nøtter, var betydningen av mandler også importert fra maurerne.  Store mandelplantasjer ble plantet i Spania der de slo seg ned og noen av disse områdene dyrker fortsatt samme avling i dag. Om våren er Jalon-dalen i Alicante-regionen et herlig lerret av rosa og hvitt fra blomst på mandel- og appelsintrær. Duften er nydelig også.

Det er en gammel folkefortelling fra maurernes tid som forteller historien om sultanen Ibn Almundin som lengtet etter å få sin vakre kone Gilda til å smile igjen. Gilda hadde vært en slave av sultanen og da han ble forelsket, frigjorde han henne fra fangenskap for å gifte seg med henne. Gilda kom fra et snødekket land langt borte i nord og lengtet etter snø hver dag. 

Fortellingen forteller hvordan sultanen spurte en poet hvordan han kunne få sin kone til å smile igjen og poeten fortalte ham at han måtte bringe henne snø. Sultanen, vel vitende om at dette ville være umulig, lot mandeltre hentes fra sitt land og plantet dem rundt slottet. Da trærne blomstret, lignet det en snødekt landskap og sultanens kone smilte igjen. Dette er legenden om hvordan mandlene først ble introdusert til Den iberiske halvøya.  

Det er ikke allment kjent at det var maurerne som faktisk introduserte sukkerrør til Spania og dermed en annen berømt kulinarisk nytelse - torta de almendras - er et bevis på hvordan maurisk innflytelse og introduksjonen av mandler og sukkerrør revolusjonerte bakervarer i Spania. 

Furunøtten ble også introdusert av maurerne som et deilig tillegg til kaker og sauser.  Mange små landsbyer har sine spesielle kaker basert på mandler eller furunøtter. Turron laget i Xixona, som ligner på nougat, inneholder ofte også mandler og honning.

Med så mange kulinariske undere og nye tilberedningsmetoder introdusert, er det lett å se hvordan denne perioden bidro sterkt til spansk kultur og matlaging.